Direkt zum Seiteninhalt springen

Dieses Forum behandelt Fragen um die Norwegische oder Deutsche Sprache oder um die Heinzelnisse. Wir übernehmen keine Verantwortung für Inhalt oder Funktion des Forums, behalten uns aber vor, Beiträge zu löschen.
Folgende Regeln sollten beachtet werden:
  1. Fragen und Antworten können nur von angemeldeten Nutzer geschrieben werden
  2. Bevor du eine Frage stellst, suche im Wörterbuch, im Sprachführer oder im Forum, ob die Antwort nicht schon dort steht.
  3. Stell deine Frage auf Norwegisch oder Deutsch. Antworte auf Fragen möglichst in der Sprache der Frage.
  4. Schreib deine Frage in ganzen Sätzen und gib den Zusammenhang an.
  5. Bitte nicht nach der Übersetzung von kompletten (Lied-) Texten fragen. Versuch den Text selbst zu übersetzen und frag nur nach den schwierigen Passagen.
  6. Bedank dich für nützliche Antworten. Das erhöht die Motivation der Antworter und hilft anderen Lesern.

Archiv des Forums mit Suche

Guten Morgen,
ich möchte heute in dieses Forum eine Mitteilung schreiben.

Vielen von euch ist Claus fra Kristiansand bestimmt ein Bekannter in diesem Forum / bei Heinzelnisse.

Claus ist leider am 30.12.2019 nach einer schweren Krebserkrankung mit 70 Jahren in Kristiansand verstorben.

Er hat immer sehr viel von Heinzelnisse erzählt und hat eure Idee dazu, die Arbeit und die Kommunikation/den Austausch als sehr schön und wichtig empfunden.

Im Namen der Familie - macht weiter so -
Martina

15.01.20 09:28, Mestermann no
Das war eine sehr traurige Nachricht. Claus hat dem Forum unzählig viele wertvolle und gute Beiträge gegeben, immer mit
Humor und gutgelaunt. Wir werden ihn im Forum sehr, sehr vermissen. Mein tiefstes Beileid Euch in der Familie.

Mestermann

15.01.20 09:33, Heiko de
Mein herzliches Beileid allen Angehörigen.

Claus hat teilweise über 300 gute Beiträge pro Monat im Forum verfasst und dem Forum sowohl eine kompetente als auch persönliche Note verliehen.

Heiko

15.01.20 11:22, Tilia de
Ich habe inzwischen ziemlich viel im Forum gelesen und Claus ist mir als fleißiger und kompetenter
Verfasser aufgefallen. Seine Beiträge hatten immer eine angenehme persönliche Note und ich hatte
Claus hier schon länger vermisst. Es tut mir sehr leid, dass Claus so früh gehen musste – der
ganzen Familie mein herzliches Beileid!

15.01.20 13:03, Carl
Jeg kondolerer.

Dette var en meget trist nyhet.

Jeg har faktisk i de siste månedene tenkt på Claus en del ganger, lurt på hvorfor han ikke lenger skrev noe. Jeg savnet hans bidrag. Især de bidragene der man kunne skimte noen glimter av det livet han hadde hatt, hvordan det før i tiden hadde vært. Det var nylig en del ting som sto i mediene om hendelser fra Kristiansand. Da tenkte jeg helt automatisk på Claus og lurte på hva vel Claus mente og følte om alt dette som skjedde i sin hjemby. Noe jeg nå aldri mer kommer til å erfare.

Jeg kjenner Kristiansand fra den første barndommen min som inngangsporten til Norge. Men enda mer enn fra disse fjerne minner har jeg i de siste årene faktisk begynt med å assosiere Kristiansand med Claus. Selv om jeg dessverre aldri har blitt kjent med Claus personlig kommer jeg derfor alltid til å minne Claus i fremtiden i sammenheng med Kristiansand. Fra det Claus skrev her i forumet har jeg et bilde av ham som en meget snill, varm og raus personlighet.

Det var i det minste bra å lese at han hadde familie og sikkert ikke måtte gå det siste stykke i livet alene.

16.01.20 19:07, Sandra1
Mein herzliches Beileid der Familie von Claus.

Ich durfte von ihm eine ganze Menge lernen und habe ihn in der letzten Zeit ebenfalls schon im Forum vermisst.

18.01.20 09:27, Carl
Jeg vet ikke hvordan dere føler det. Men jeg er fortsatt rett og slett oppskaket, forferdet og
veldig lei meg pga Claus' bortgang. Det skyldes i mitt tilfelle sikkert også helt personlige
omstendigheter som jeg ikke skal gå i detaljer med. Kanskje jeg også ser noen likhetstrekk mellom
Claus og meg skjønt vi sikkert på mange plan har vært nokså ulike.
Hans død kaster utover det et flammende skjær over våres skjørhet, sårbarhet og ikke minst: vår
alles dødsdømthet. Jeg håper Claus hadde et godt liv og noen barn som han kunne gi det gode,
menneskelige videre til som jeg skimtet i hans innlegg.

Uansett: Ville det kanskje vært en idé å dedikere "Claus fra Kristiansand" en liten minneside her i
forumet? Eller er det bare en dum, tåpelig, kanskje ikke engang høvelig tanke? I og med at vi ikke
vet hva hans pårørende synes om det. Så har vi jo også kanskje litt lite å gå på. Vi vet få
personlige detaljer om ham. Det vi vet er at han var godt likt, yndet og respektert av oss alle og
skrev mange interessante innlegg.

18.01.20 14:48, Heiko de
Hei Carl, jeg ser denne tråden her som en slags minneside. Jeg har nå markert denne tråden med navnet hans som stikkord, på akkurat den måten han pleide å signere, hvis han ikke brukt Kr.sand, eller f.t.i. Trondheim. Første innlegget kom fra familien, så det var nok deres ønske. Og hvis man leter etter Claus i forumets arkiv finner man hans mange bidrag.

18.01.20 22:57, Carl
Ok, Heiko. Mange takk.

19.01.20 23:25, Lidarende no
Det var en trist nyhet. Med glede minnes jeg Claus sine radioprogram fra Deutschlandfunks norske
redaksjon og innleggene hans her på forumet. Vi savner han. Min medfølelse med familien.
Lidarende

Hallo,

gibt es das Wort relativieren auf norwegisch?

11.01.20 16:16, Brendan
Ja. Relativisere.

11.01.20 17:10, Tilia de
Brendan, du hadde tenkt å skrive "relativere", ikke sant?

11.01.20 18:32, Lidarende no
Sitat fra Bokmålsordboka :"Ordet 'relativere' er ikke et oppslagsord i Bokmålsordboka". Verbet heter
relativisere, som Brendan skriver.

11.01.20 18:55, Tilia de
Jeg har inntrykket av at "relativere" blir mye brukt likevel. Er det feil å bruke det?

11.01.20 19:29, Wowi
Det blir forstått (og brukt).
Samme med riskere istedenfor risikere.

11.01.20 20:52, Mestermann no
Jeg vil ikke anbefale å bruke "relativere". Det korrekte er relativisere.

11.01.20 21:35, Tilia de
Takk skal dere ha!

Det gjelder dialekten i Bergen. Der har hankjønnsorda og hunkjønnsorda falt sammen slik at dialekten
har et system med bare to grammatiske kjønn. Grunnen til denne forandringa skal skyldes møte med
nedertyske hanseater. Grammatiske kjønn skal ha en tendens til å forsvinne i språkkontaktsituasjoner,
da det sjelden opptrer misforståelser om feil» kjønn i slike situasjoner. (Nesse 2003)

Hvordan har det seg da at nedertysk har beholdt tre kjønn?
https://snl.no/dialekter_i_Bergen

11.01.20 16:41, Brendan
Det var bergenserne som tilpasset språket sitt til
tysk, ikke hanseatene til norsk.

11.01.20 21:11, Mestermann no
At han- og hunkjønn er falt sammen til et felleskjønn (utrum) er ikke spesielt for bergensk. Rigsdansk og rikssvenska har også
bare nøytrum og utrum, og det samme gjelder for riksmål (tokjønns bokmål). Det unike for Bergen (blant mange andre unike
ting som er unike for Bergen, denne unike by), er at dialekten der helt konsekvent er uten hunkjønnsbøyninger, mens bokmål
har varianter, slik at det på bokmål kan hete:

En kone - konen
En kone - kona
Ei kone - kona

På bergensk kan det bare hete en kone, konen – tilsv. også en hytte, hytten, en øy, øyen, en jente, jenten, en ku, kuen. På
bergensk er altså tokjønnssystemet (nøytrum - utrum) 100% konsekvent og uten unntak. Mens det selv på konservativt
bokmål med to kjønn er vanlig med femininum i bestemt form av visse ord, særlig da norske særord: Hytta, øya, jenta, kua.
Formene hytten, øyen, jenten, kuen må altså regnes som særbergenske dialektformer, siden de så å si bare der er i gjengs
bruk.

Om dette særdraget bare skal tilskrives hanseatene er jeg ikke egentlig så sikker på, siden utrum/nøytrumssystemet er like
strengt på riksdansk og rikssvensk som i Bergen. Bortfallet av femininum i disse språkene skjedde omtrent samtidig med
bortfallet av femininum på bergensk.

12.01.20 14:03, Lidarende no
Dr.art. Agnete Nesse bruker begrepet passiv tospråklighet. Det er evnen til å forstå et språk, men
ikke å kunne snakke eller skrive det. Hanseatene brukte tysk, og bergenserne brukte norsk. De lærte
seg å forstå hverandres språk, og så snakket hver med sitt eget morsmål.

https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/2004/2/Nes...

Findet jemand eine gute deutsche Entsprechung für grobunn? "På denne måten ble grobunnen for
maktkamper og rivalisering klart svekket." Man könnte sagen: Auf diese Weise gab es keinen Platz für
Machtkämpfe und Rivalitäten, aber ich würde das schöne norwegische Wort "grobunn" gern in der
Übersetzung erhalten. Vorschläge?

08.01.20 19:27, Fosshaug de
Versuch es mal mit "Nährboden", weniger deckungsgleich: "Brutstätte"

08.01.20 20:00, Didodat de
Nährboden ist eigentlich ganz gut, ja! Danke!

09.01.20 00:07, Carl
Auf diese Weise wurde Machtkämpfen und Rivalitäten eindeutig ein Teil ihres Nährbodens genommen / entzogen.

Et ytterligere spørsmål for i kveld. Hvor nøyaktig er det egentlig "mer" skal stå i en setning? Eksempel:

1) Dagens venstre kan på ingen måte mer sammenlignes med venstre fra gamle tider.

eller

2) Dagens venstre kan på ingen måte sammenlignes mer med venstre fra gamle tider.

? Mange takk på forhånd!

06.01.20 20:56, Mestermann no
Det skal ikke stå "mer" i det hele tatt, men "lenger":

Dagens Venstre kan ikke lenger på noen måte sammelignes med gamle dagers Venstre.

06.01.20 21:23, Carl
Mange takk! Dette var ikke jeg klar over. Så "mer" brukes ikke sammen med verb, bare i sammenheng med komparativ?

"Vi så hverandre aldri mer" er altså feil og det skal hete "Vi så hverandre aldri lenger"? Men det høres jo veldig rart ut - ?!

Det finnes jo en del eksempler hos NAOB der "mer" blir brukt synonymt med "lenger" ( https://www.naob.no/ordbok/mer ):

MER:

3.2 om tid, især i nektende eller spørrende setninger
3.2.1 om varigheten av en tilstand, situasjon, aktivitet
fremover, utover i tid (fra et bestemt tidspunkt); lenger

EKSEMPEL

jeg skal ikke bo her mer

SITATER

jeg ved ikke mere, hvorledes det var
hva er dette? Furua! Den er ikke der mer
de gamle dumme historier snakker vi ikke mere om

Jeg skjønner ingenting mer [lenger]!

07.01.20 05:11, Mestermann no
Man kan godt bruke mer i setninger der det ikke kan misforstås hva som er ment, som i "vi så hverandre aldri mer" eller Jeg
skal ikke bo her mer". Men i din eksempelsetning leses det som stående til "mer sammenlignes med" eller "sammenlignes mer
med", altså sammenlignes ytterligere eller i større grad enn før, altså som en forsterking av sammenligningen.

08.01.20 07:52, Carl
Mange takk, Mestermann. Skjønner hva du mener. Men i så fall er vel "mer" ikke direkte "feil", men
malplassert. Nettopp som det ante meg. Hadde den gjengitte teksten lydd:

"Dagens venstre kan på ingen måte sammenlignes med venstre fra gamle tider mer."

ville den antakelig vært riktig?

08.01.20 10:41, Mestermann no
Formelt sett riktig, men "med venstre fra gamle tider mer" kan man rett og slett hverken skrive eller si. Det blir for lang avstand
mellom verbet og mer, som viser til verbet. Derfor må man bruke "kan ikke lenger sammenlignes med..." osv. Stilistisk blir
setningen ellers veldig ulenkelig.

08.01.20 12:13, Carl
Ok, mange takk.

Heia Heizelnisse,

heter det egentlig "forklaring på" ( https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=forklaring&ant_bokmaal=5&ant_n... ), "forklaring av" (se: https://www.naob.no/ordbok/forklaring ) eller "forklaring for" noe?

Utgangssituasjonen virker noe uoversiktlig og jeg tar meg selv igjen og igjen at jeg blir usikker.

Jeg må innrømme at jeg nå flere ganger har lagt merke til at selv NAOB ofte kan være til liten hjelp når det gjelder spørsmål om de riktige preposisjonene for noen verber eller substantiver. Her kunne NAOB virkelig blitt enda bedre.

Jeg holder en knapp på at det er UIB: "jeg kan ikke finne noen annen forklaring det" som har rett.

Men så igjen. Ville jeg ikke heller sagt:

"Har du en forklaring for dette?" i stedet for
"Har du en forklaring dette?"

Ikke vet jeg.

NAOB har ofte veldig gammelsdagse eksempler fra nesten mer dansk litteratur enn norsk litteratur. Det og er artig å lese. Men jeg ville nesten ønsket meg mer moderne og praktisk tjenelige eksempler enn stilige avsnitt fra Ibsens verk.

07.01.20 04:45, Brendan
For det meste søker vi en forklaring på noe.

07.01.20 05:03, Mestermann no
Ja, enig. NAOB burde hatt flere eksempler. "Forklaring av et problem" betegner den aktive talehandlingen som f.eks. en
fysikklærer kan tenkes å gi. Men stort sett sier man alltid ellers "forklaring " noe.

08.01.20 07:54, Carl
@Brendan/Mestermann:
Mange takk for forklaringen på den rette preposisjonen i sammenheng med forklaring!

Hallo,

wie kann man "sich auseinandersetzen mit" übersetzen?

Also im Zusammenhang mit:
Sich mit einem Problem auseinander setzen.

05.01.20 10:53, Carl
Man könnte wohl zumindest "sette seg inn i noe" verwenden, auch wenn es kanskje ikke er en helt fullkommen og ordrett oversettelse:

https://www.naob.no/ordbok/sette_1?elementRefid=53054492

Ellers kanskje auch:

"bale med noe" / "sysle med noe" / "beskjeftige seg med noe" ( https://www.naob.no/ordbok/beskjeftige?elementRefid=52835012 )

05.01.20 11:01, clau
Pk danke für die Antwort. Was ist mit "utrede"?

05.01.20 11:15, Mestermann no
Auseinandersetzten gehört leider zu den deutschen Verben, für die es im Norwegischen (und in den meisten anderen
Sprachen) kein ensprechendes, genau so generelles Einzelverb gibt. (Dasselbe gilt für Auseinandersetzung). Auf Deutsch kann
man sich mit ein Problem, ein Thema, ein Buch, ein Fach auseinandersetzen; man kann sich auch zwischenmenschlich mit
jmd. auseinandersetzen.

Man muss also je nach genauerem Zusammenhang übersetzen; in deinem Fall z.B.:

Streve med et problem
Arbeide med et problem
Forsøke å trenge inn i et problem
Forsøke å gripe et problem
Forsøke å forstå et problem
Forsøke å ta et problem innover seg
Være oppslukt av et problem
Være opptatt av et problem
Beskjeftige seg med et problem
Bale med et problem

(aber "sysle" geht leider nicht. "Sysle" entspricht etwa "basteln" (drive med i det små)).

usw. usw. "Auseinandersetzen" und "Auseinandersetzung" gehört deshalb auch zu den deutschen Wörtern, die von
Übersetzern nicht besonders beliebt sind, weil man oft raten muss, welche Art von Auseinandersetzen gemeint ist.

05.01.20 11:25, Mestermann no
Utrede würde auch u.U. gehen.

05.01.20 11:30, clau
OK danke für die ausführliche Antwort. Ich habe leider trotzdem nicht das Gefühl, dass eins der
Beispiele "sich mit einen Problem auseinandersetzen" 100% beschreibt. Vllt sollte man mehrere Sätze
gebrauchen um diesen Ausdruck ins norwegische (gut) übersetzen zu können.

05.01.20 11:51, Carl
Was gefällt Dir an "sette seg inn i et problem" denn nicht?

Meiner Ansicht nach trifft es das doch recht gut - wenn auch vielleicht nur zu 99% und nicht 100%.

05.01.20 12:11, Mestermann no
Nein, eben: Es gibt kein norw. Wort, dass 100% "auseinandersetzen" heisst. Du musst also genauer und enger definieren, was
du hier mit "auseiandersetzen" meinst.

06.01.20 11:41, Oddy
Beskjeftige seg med- som ovenfor - eller litt sterkere:
Gå løs på en oppgave/et problem.
Oddy

06.01.20 11:56, Brendan
Oddy: Problemet er at auseinandersetzen kan bety dét - eller alle de andre tingene som har vært listet opp i denne tråden.
Ordet finnes ikke på norsk. På tysk er det svært mangetydig. På norsk må man velge et mindre flertydig ord. Da må man
definere nøyere hvilket aspekt av auseinandersetzen man sikter til.

God kveld Forum :-)

Alltid på ny en utfordring for meg: "for å" versus "til å".

Heter det "Talen var for god til å ha blitt skrevet av en 16 årig jente" eller "Talen var for god for å ha blitt skrevet av en ..." ?

Jeg ville iallfall sagt: "Talen var for god for at den kunne ha vært skrevet av en 16-åring."

Derfor formoder jeg og at det måtte blitt "for god for å ha blitt skrevet".

Men sikker er jeg jo ikke.

Mange takk og hyggelig helg.

04.01.20 20:51, Mestermann no
Nei, her skal det som oftest være til. Til peker her på handlingen eller resultatet:

Talen var for god til å ha blitt skrevet av henne
Han var god til å plukke bær
Det var for godt til å være sant.

Derimot bruker vi som oftest "for" i denne sammenhengen når det handler om en sammenligning:

Han var for god for denne verden
Hun var for stygg for ham.

04.01.20 23:11, Carl
Mange takk, Mestermann. Skjønt jeg ikke kan si at jeg har forstått det.

For også "Det var for godt til å være sant" er jo en sammenligning omtrent på samme linje som "Det var for godt for denne verden".

Og det var vel riktig med "Talen var for god for at den kunne ha vært skrevet av en 16-åring." - ?

Her er det vel enda tydligere at det handler om en sammenligning? På tysk nettopp "als dass sie" - en klar sammenligning i hvert fall etter tysk tenkemønster, ordrett oversatt til norsk, men antakelig FEIL (?): "enn at" som i "Talen var for god enn at den kunne ha blitt skrevet av ..."

For å resumere for sikkerhets skyld:

- gjøre noe for å oppnå noe (tysk: "um zu", finalsetning, på tysk også alltid mulig å omskrive med "damit")

- være for [adjektiv] til å gjøre noe (tysk: "um zu", sammenligning etter tysk forståelse, ikke mulig å omskrive med "damit", men mulig å omskrive med "als dass")

- være for [adjektiv] for at [subjekt][verb][objekt] (tysk: "als dass", sammenligning etter tysk språkmønster)

Riktig?

05.01.20 05:40, Brendan
Det handler vel mer om at noe er for godt til å være noe, mens noe er for godt for noe annet.

05.01.20 09:52, Mestermann no
Jeg forklarte det kanskje dårlig, men det er heller ikke så lett å forklare, siden preposisjonelle uttrykk ikke alltid er logiske.
Mulig at Brendans forklaring er bedre. Det har med verbet å gjøre.

Det som er sikkert, er at det ikke er riktig å si at "talen var for god for å være skrevet av en sekstenåring". Setningen må
uansett lyde: "talen var for god til å være skrevet av en sekstenåring", analogt til "for godt til å være sant", "være god til å
gjøre noe." Da er det handlingen som betones, og vi bruker i slike sammenhenger nesten alltid "til" foran infinitiv av verbet,
når det aktive verbet er å være (vel der man på tysk bruker "um zu", slik du forklarer selv):

Han er flink til å hoppe
Hun er dårlig til å snakke fransk
Han var for ujevn til å komme med på laget
Gutten er dyktig til å tegne
Buksene er for store til å gå med

Du vil umiddelbart se at man ikke kan si at noen er "flink for å hoppe", "dårlig for å snakke", "dyktig for å tegne". Det må bli
"til" i alle disse tilfellene.

Derfor må det også bli "talen er/var for god til å være skrevet av..." osv.

Men straks det aktive verbet er "ha", sier man at noen har "vondt for å hoppe", "har tungt for å lese", "har lett for å lære".

Uten verb, derimot, blir det annerledes. Da bruker vi oftest for, men ikke alltid.

Han er for dårlig for laget
Hun var for god for denne verden
Buksene er for store for ham
Ordene ble for store for en sekstenåring

Her finnes det flere unntak, eller tilfeller da både for og til er mulig: "Buksene er for store til ham" går også an, antagelig fordi
det da er tilhørighetsforholdet som markeres (de passer til ham). Likedan også: "Hun var for god for ham" – "hun var for god til
ham". Betydningen er leksikalsk den samme, men med "for" betones stilistik kanskje mer hennes godhet, mens med "til"
betones ham hun ikke passet til av den grunn. Siden man også kan være god mot noen, kunne man også sagt: "Hun var for
god mot ham". Så det er ikke helt lett.

05.01.20 10:17, Carl
Hmmm... Du er inne på noe der tror jeg. I så måte at man antakelig må lære seg det logiske
språmønstret utenat og at det kanskje ikke er mulig å stille opp en "forklaring" når det ene skal
brukes og når det er riktig med det andre.

Mestermanns eksempler hjelper - men forklaringene hans makter iallfall ikke jeg å forstå.

Om noe er "for godt for noe annet" så har jeg fra et tysk perspektiv litt vansker med å se en
sammenligning. På en viss måte er den jo der i og med at to ting blir satt i forhold til hverandre
og i og med at man også kunne laget en sammenligning av det:

Han er for god for henne = (?) Han er for god for at hun skulle hatt ham.

Så Mestermann har nok rett om han ser en sammenligning der. Men i så fall ville jeg i like grad sett
en sammenligning når det som blir satt i forhold til subjektet ikke er et enkelt objekt, men en
handling:

Han er for skrøpelig til å gå = (?) Han er for skrøpelig for at han kunne gått.

Om ikke jeg fortsatt ikke skulle ha fått med meg noe her, tror jeg man må lære seg konstruksjonene
utenat uten å leite etter noe logisk her. For meg virker det som om man må lære seg følgende
mønstre:

1) være/gjøre altfor [adj./adv.] for [objekt]
2) være/gjøre altfor [adj./adv.] til å [infinitiv]
3) være/gjøre altfor [adj./adv.] for at [subjekt] [verb]
4) være/gjøre noe for å [infinitiv]

5) Feil: være/gjøre altfor [adj./adv.] enn at [subjekt] [verb]

Er det sant det jeg forsøker å gjette meg frem til?

05.01.20 11:00, Mestermann no
Mulig jeg stadig ikke forklarte det godt nok. Jeg tror vi først skal konsentrere oss om ditt opprinnelige spørsmål og ikke lete
etter logikken:

Med å være + adjektiv + infinitivsverb (+ evt. fortsettelse): Man er, var, har vært eller kan være god, dyktig, dårlig, flink osv.
til noe. Alltid.

Derfor er en tale for god til å være skrevet av en sekstenåring.

Videre:
Med "å ha" + adjektiv + infinitivsverb (+ evt. fortsettelse): Man har, hadde, har hatt eller kan ha lett, tungt, vanskelig for å
skrive, lese, synge, osv.

Han har tungt for å lese.

Med hjelpeverb + adjektiv + fortsettelse (men uten ytterligere verb) brukes i sammenlignende sammenhenger som oftest "for":

Han er for god for denne verden
Han har fungt for tysken
Han kjørte for langt

05.01.20 14:23, Carl
Hei Mestermann,

mange takk for ytterligere svar. Jeg så i 10:17 ikke at du allerede hadde skrevet et innlegg før jeg trykket på sendeknappen. Jeg tror vi snakker litt forbi hverandre. Eller så jeg har enda ikke forstått det helt. Du viser til de ulike kombinasjonene av verb + preposisjon. (Som riktignok er meget krevende i Norsk og som man bare må pugge uten å forsøke å "forstå" en regel bakom det)

Jeg sliter etter mine begrep derimot mer med den rette konjunksjonen når det gjelder å skille riktig mellom "for å" + verb og "til å" + verb.

Den rette bruken av preposisjoner sammen med et verb og den rette bruken av konjunksjoner ser - i hvert fall for meg - ut til å være ulike ting, eksempel:

Han går veien for å nå frem.

"For å" er i dette tilfelle en konjunksjon mellom hovedsetningen "han går veien" og bisetningen "for å nå frem". Det er snakk om en såkalt finalsetning (iallfall på tysk) og den gjengis omtrent på samme måte på tysk som på norsk:

Er geht den Weg, um an das Ziel zu gelangen.

Dette er enda enkelt. Her skal det ikke stå "for" fordi verbet "gå" krever en preposisjon "for" etter seg, men nettopp fordi "for å" er en faststående konjunksjon (eller rettere sagt er det vel en subjunksjon. Men samme det.)

Og nå begynner det å bli litt vanskeligere. På tysk sier man likeledes:

Der Weg ist zu schwer, um ans Ziel zu gelangen.

Med mine begredelige kunnskaper i grammatikk ville jeg påstått at også dette var en finalsetning i likhet med den førstnevnte. Men jeg skal innrømme at jeg ikke er helt sikker. For mens første setningen kunne blitt omformulert med konjunksjonen "damit" går ikke dette så bra med den sistnevnte setningen. Her ville man heller sagt "als dass" om man skulle brukt en annen konjunksjon enn "um zu". Så da er det kanskje ikke en finalsetning likevel. Dette kan kanskje du eller Geissler bedre bedømme.

Men uansett om det er en finalsetning eller noe annet (en slags "sammenlingssetning" kanskje?) så innleder også denne "um zu" en bisetning og er dermed en konjunksjon. Det står ikke "um zu" fordi at "ist" krevde "preposisjonen" "um", men fordi "um zu" er en fast konjunksjon.

Ser vi nå på den norske oversettelsen så heter den (ifølge det du har forklart):

"Veien er altfor vanskelig til å gå."

Du forklarer dette med at det "å være noe" til noe og også "til å gjøre noe" simpelthen krever preposisjonen "til": Veien er vanskelig til å gå.

Jeg skjønner tanken, men det virker forsatt nokså rart fra et tysk grammatikalsk perspektiv i og med at - som sagt - "til å" ikke anses som preposisjon, men konjunksjon på tysk.

For å enda tydeligere gjøre dilemmaet her en annen eksempelsetning. Heter det:

A) Han har altfor lett (for å lære) for å gå på denne skolen.

eller

B) Han har altfor lett (for å lære) til å gå på denne skolen.

???

På bakteppet av det du har forklart formoder jeg sterkt at utelukkende B) er riktig.

Men dette ville i så fall vært et indisium på at det i mindre grad kommer an på om hovedverbet generelt krever "til" eller "for", men at vendingen "gjøre/være" altfor [noe] til å gjøre/være [noe]" er en faststående vending med "til å" som konjunksjon.

Så egentlig tror jeg at jeg har forstått det hele med hjelp av dine eksempler sånn noenlunde - med mindre mine ovenstående antakelser under 10:17 skulle være feil. Kanskje du kan være så snill å se på dem uansett?

1) være/gjøre altfor [adj./adv.] for [objekt]
2) være/gjøre altfor [adj./adv.] til å [infinitiv]
3) være/gjøre altfor [adj./adv.] for at [subjekt] [verb]
4) være/gjøre noe for å [infinitiv]

5) FEIL: være/gjøre altfor [adj./adv.] enn at [subjekt] [verb]

Eksempelvis altså:

1) Veien er altfor bratt for meg
2) Veien er altfor bratt til å gå for meg.
3) Veien er altfor bratt for at jeg kunne gått den.
4) Jeg går veien for å bøte for mine synder.

5) FEIL: Veien er altfor brett enn at jeg kunne gått den.

Atter mange takk!

05.01.20 18:34, Brendan
Du gjør dette altfor komplisert for deg selv.

05.01.20 20:12, Mestermann no
Ja, nå roter du deg ut på vidotta med en masse hypotetiske setninger som ikke kan skrives eller sies.. Du har alt fått svar på
spørsmålet ditt. Det får være nok.

ich beschäftige mich gerade mit Gartenthemen und stosse an meine Grenzen. Wie könnte Kräuterschnecke bzw. Kräuterspirale
übersetzt werden?

02.01.20 21:39, Mestermann no
Urtespiral.

03.01.20 13:10, Jörn de
tusen takk. Vet du hvordan man kunne oversette "Mulch" (løv, kvister osv. som "Mulchmaterial")

03.01.20 14:17, Geissler de
"Mulching betyr å påføre et organisk eller ikke-organisk materiale som jorddekke rundt planter. Det
er ikke etablert et godt norsk begrep som dekker det engelske begrepet mulch, men både kompost, strø
og dekke er brukt i sammenheng med mulching."

https://www.nhm.uio.no/besok-oss/botanisk-hage/fakta/mulch/index.html

03.01.20 16:31, Lidarende no
Mulch- tildekningsmateriale

"en «mulch» er kort og godt et lag med høy, råttent løv, torv, bark, sagflis, gress eller lignende,
som legges i en tykkelse på drøyt fem centimeter rundt plantene (Aftenposten 7.3.198388)"

https://www.naob.no/ordbok/mulch

04.01.20 11:43, Geissler de
orresten hadde det vært fint om du åpnet en ny tråd når du spør noe nytt. Ellers blir det ganske
uoversiktlig og rotete med stikkord. Takk

04.01.20 15:44, Jörn de
werde ich machen, danke für den Hinweis.

Hva er egentlig den beste oversettelsen for "Mißstand"? Man kunne kanskje sagt noe som lyte eller skavank, feil, mangel. Men alt det der ser ikke ut til å treffe betydningen helt. "Ustand" er jo noe annet ville jeg sagt. Fins et bedre ord?

02.01.20 21:16, Mestermann no
Dårlig eller mangelfull tilstand, begredelig tilstand.

02.01.20 23:14, Carl
Mange takk!

02.01.20 23:55, Lidarende no
Duden har bl.a. Misere som synonym til Missstand. Ulykkelig situasjon, elende eller elendighet.

03.01.20 00:48, Carl
Mange takk, Lidarende!

Archiv des Forums mit Suche