Direkt zum Seiteninhalt springen

Forum-vettregler
Dette forum tar opp spørsmål om det norske og tyske språket og Heinzelnissen. Vi tar ikke ansvar for funksjon og innhold, men forbeholder oss retten til å slette bidrag.
Ta hensyn til følgende regler:
  1. For å skrive innlegg må man være innlogget.
  2. Før du stiller et spørsmål sjekk ordboka, parløren og forumet om ikke svaret allerede finnes der.
  3. Spør på norsk eller tysk. Svar helst på samme språk som spørsmålet er stilt på.
  4. Bruk hele setninger når du spør. Et enkelt ord er ofte vanskelig å oversette; gi sammenhengen, men prøv gjerne Heinzelnissens ordbok først.
  5. Ikke spør om oversettelse av fullstendige tekster. Prøv først å oversette det meste selv og spør om de vanskeligste delene.
  6. Si gjerne takk for et svar og gi tilbakemelding hvis du synes det var nyttig. Det motiverer dem som svarer og hjelper andre som leser bidragene.

Forums Arkiv med Søkemotor

Hei,
ich habe in einer alten norwegischen Zeitung gestöbert (Daggry - Socialistik organ for Horten en
omegn. vom 3. Januar 1922,
https://www.nb.no/items/0e914b0719ca22c05cbc49229386c1b9?page=1&searchText=k....
Auf der dritten Seite in der dritten Spalte ganz unten steht eine
kleine Werbeanzeige, wovon ich nicht bei allen Wörtern die Bedeutung herausfinden kann.
1. drivremmer (drivreimer) = Antriebsriemen, Treibriemen (ok)
2. syremmer (syreimer) = ???
3. remlaaser (remlåser, reimlåser) = Verschlussmechanismen, zum Beispiel Gürtelschnallen
4. remsmørelse (reimsmørelse) = ein Schmiermittel, um Riemen, Gurte usw. geschmeidig zu halten,
zum Beispiel 'Lederfett' eller i våre dager 'kileremsspray'
Über hilfreiche Erklärungen werde ich mich freuen. Vielen Dank im voraus.
Cadfaell

06.04.20 10:52, Mestermann no
Es scheint als ob Du alles verstanden hast, mit Ausnahme von 2.: Syremmer.

En syrem er en rem som brukes av for eksempel en salmaker til å sy med.

06.04.20 20:36, Cadfaell
Tusen takk!

Da er det på tide med et nytt dikt/sangtekst. Igjen skal vi til den store Alf Prøysen (1914-1970). De siste årene av sitt liv
innledet Prøysen et samarbeid med visesangeren Alf Cranner (1936-2020) som døde for noen få uker siden. Cranner var kjent
for mange fine viser, og en av de aller fineste oppstod da Prøysen (som ikke selv var noen habil komponist) uventet sendte
ham en tekst og spurte om han kunne sette melodi til den. Resultatet ble en umiddelbar klassiker: "Å den som var en
løvetann".

I motsetning til den forrige teksten om søskenbarnet på Gjøvik, er ikke denne på Prøysens dialekt fra Hedmark. Prøysen var
også en kresen og formsikker riksmålsforfatter. Denne teksten vil altså neppe by de tyskspråklige på like store vanskeligheter
som den forrige, men jeg hjelper selvsagt til med å forstå det som måtte være uklart.

Her er to linker til selve sangen, både Alf Cranners originalinnspilling fra 1970 og en aldeles nydelig, nyere innspilling fra 2014
med Frida Ånnevik:

https://www.youtube.com/watch?v=Dh9Ie3KUUBU&list=RDDh9Ie3KUUBU&start_rad...
https://www.youtube.com/watch?v=nDhbkUKRxwQ

Å DEN SOM VAR EN LØVETANN

Å, den som var en løvetann
som sto i skitt og sølevann
i Bispegata tre.
Den aller første løvetann
som blusset bak et søplespann
i Bispegata tre.
Og noen skulle plukket meg,
og "noen" kunne være deg.
Du festet meg til blusen din
og trippet ut i sol og vind.
Og jeg fikk være med.

Jeg skulle føle kroppen din
bak utsalgsstoff av musselin
da vi gikk gaten ned.
Og tro jeg var en diamant
mot blusens tynne blondekant,
og alle skulle se.
Din lange travle arbeidsdag
da hørte jeg ditt hjerteslag.
Om kvelden gikk du trette skritt
i trappen opp til rommet ditt.
Og jeg fikk være med.

Så gikk du inn og vrengte kjolen,
vasket hender, hals og kinn
for solens hete brann.
Din omsorg er som kvinners flest,
du hentet det jeg trengte mest:
et eggeglass med vann!
Så får jeg plass ved sengen din
og ser på at du sovner inn.
Og utenfor er natten blå,
en løvetann kan lykken nå.
Så over all forstand.

07.04.20 00:32, Carl de
Gud, så stilig... På mine gamle dager begynner jeg antakelig å bli begeistret for dikt!

Oh, könnte man nur sein ein Löwenzahn,
der stünd' in Schmutz og Abspülwasser,
in der Bischofsgasse Nummer drei,
der allererste Löwenzahn,
der errötete hinter einer Abspülkanne,
in der Bischofsgasse Nummer drei,
Und jemand würde mich pflücken,
und jemand - das könntest Du sein,
Du würdest mich an Deine Bluse stecken,
und hinaus in Sonne und Wind trippeln,
Und ich dürfte dabei sein.

Ich würde Deinen Körper fühlen,
unter Ausverkaufsstoff aus Musselin (hva er dette for noe?)
indem wir die Gasse hinuntergingen
und würde glauben, ich sei ein Diamant
an der Bluse dünner Blonde(?)kant
Und alle würden es sehen.

Dein langer hektischer Arbeitstag
Da hörte ich Deinen Herzschlag.

Am Abend gingst Du müden Schrittes
die Treppe hinan zu Deinem Zimmer
Und ich dürfte dabei sein.

Dann gingst Du hinein und wendetest Dein Kleid auf links,
wuschest Dir Gesicht. Hals und Kinn
gegen der Sonne heißen Brand
Deine Fürsorge ist die der Frauen zumeist
Du holtest, was ich brauchte meist
Einen Eierbecher mit Wasser
So bekomm ich Platz an Deinem Bett
und schau zu, dass Du einschläfst
Und draußen die Nacht blau,
ein Löwenzahn das Glück erreichen kann,
so über alle Maßen....

Lurer på om man må si at det er et trist, melankolsk dikt - ? Det handler jo om å miste seg selv i et annet menneske på en måte... Uten at det andre menneske legger merke til det engang. Et slags selvoffer...?

Guten Morgen

Selv om årets påske blir kanskje litt annerledes enn vanlig på grunn av korona-situasjonen, ønsker jeg dere fine påskedager.

Ich habe 2 Fragen:
1: an welche Stelle im Satz gehört på grunn av korona-situasjonen?
2: ist es üblich "fine påskedager" zu wünschen - es ist ja schließlich recht wörtlich übersetzt?

Genrell wollte ich ausdrücken:
Auch wenn das diesjährige Osterfest, auf Grund der Corona Situation, vielleicht ein bisschen anders sein wird als üblich, wünsche ich euch schöne Ostertage.

Sandra

03.04.20 23:42, Brendan
Dette er helt riktig.

04.04.20 13:15, Sandra1
Danke Brendan, da freue ich mich sehr!

05.04.20 01:05, Carl de
Det er sikkert og visst at det er helt riktig. Men jeg ville foretrukket å sette dette kanskje foran verbet:

Selv om årets påske kanskje blir litt annerledes enn vanlig på grunn av korona-situasjonen, ønsker jeg dere fine påskedager.

Er det feil det?

05.04.20 13:00, Sandra1
@Carl

das selbe überlege ich gerade ebenfalls....

Selv om leitet ja einen leddsetning ein. In einem leddsetning steht das Adverb an 3. Stelle vor dem Verb. Sofern kanskje ein Adverb ist, müsste es evtl. tatsächlich heißen "Selv om årets påske kanskje blir litt annerledes enn vanling...."

Wir sollten warten was die anderen im Forum sagen.

05.04.20 16:43, Carl de
Helt enig. Jeg gjør dette jo bare uten å vite hva jeg gjør - på magefølelse liksom. Det er sikkert feil det jeg skrev. Mæ får vente hva Mestermann eller Brendan skriver om dette her...

06.04.20 00:40, Mestermann no
Carl har rett, kanskje skal stå foran verbet.

06.04.20 20:41, Sandra1
Danke

En liten morsomhet i en dyster tid:

Johannes ringte en fordums venn fra Li.
" Nå har viruset holdt meg inne en ukes tid."
Ja, koronaen æ'kke snill
men jeg ble bitt av en basill
og ha'kke vært ute siden totusenogni. "

Oddy

05.04.20 01:02, Carl de
Takk for diktet, Oddy.

Om man kommer fra Li
burde man gå i hi
for så å gi en håndrekning
til vår alles redning.

Trekker man egentlig en konklusjon fra noe (som jeg ville sagt) eller ut av noe som jeg nettopp
nylig leste i en stor nettavis...?
Hyggelig dag alle sammen og hold dere inne og sunne!

01.04.20 12:01, Brendan
Av. (Ikke «ut av» og ikke «fra»).

Av dette kan vi trekke følgende konklusjon...

03.04.20 07:16, Carl de
Mange takk, Brendan og en hyggelig og smittefri dag! Håper du ikke må ut og kan holde deg inne.

Hei
Har noen en god oversettelse av "insbesondere, aber nicht beschränkt auf" til norsk?

Takk på forhånd!

31.03.20 13:35, Brendan
F.eks. spesielt, men ikke begrenset til.

Avtalen omfatter spesielt, men er ikke begrenset til, gjengivelse av fotografier.

Hei
Hvordan oversette "auf Sicht fahren"?
Takk.

30.03.20 21:35, Carl de
Det kommer helt an på hva du mener :-). Das kommt ganz darauf an.

Om du mener dette helt bokstavelig kan du nok oversette dette bokstavelig:

"kjøre på sikt"

Her: https://naob.no/ordbok/sikt_1 brukes ikke vendingen "på sikt" bokstavelig, men at den finnes kan neppe betviles:

https://www.google.com/search?client=firefox-b&biw=1858&bih=824&tbs=...

På tysk brukes vendingen på samme måte: piloten måtte fly på sikt fordi instrumenttavlen var ødelagt.

Men som oftest brukes vendingen også i en overført betydning: agere/ handle på sikt. Herved menes at det ikke er mulig å planlegge "på lengre sikt", men at man tvert om må navigere seg gjennom en krise "på sikt" og det vil si uten redskaper, uten navigasjonsinstrumenter, veldig varsomt, langsomt, til stadig beredt til å (måtte) forandre på sin kurs. Eksempel: I koronakrisen måtte politikerne agere på sikt grunnet krisens enorme dynamikk.

Vet ikke hvordan man kunne oversatt denne overførte betydningen til norsk.

31.03.20 17:10, UweZ no
Takk for responsen. Jeg er svært fornøyd med den

31.03.20 23:04, Carl de
Vær så god. Ha en god natt!

01.04.20 23:23, Brendan
Langsiktig.

Hallo

Kann mir jemand sagen, ob es ein norwegisches Wort für "Granne" gibt?

Für alle, die nicht wissen, was eine Granne ist, hier die Wikipedia-Erklärung.
https://de.wikipedia.org/wiki/Granne

Danke

29.03.20 18:32, Fosshaug de
snerp, et

29.03.20 19:15, Brendan
Agn

30.03.20 09:05, Sandra1
Ich danke euch, jetzt habe ich auch eine Beschreibung vom store norske leksiokon gefunden:

Snerp, eller agnbørste, er et stivt børstehår som sitter på ryggen eller i spissen av inneragnen eller ytteragnene i blomsten til et gress.
Faktaboks

Også kjent som agnbørste

30.03.20 14:20, Wowi
agn = Spreu

"FHI påstår også gjort et bredt litteratursøk om temaet, men sier at de ikke har kommet over studier
som dokumenterer at det forekommer luftbåren smitte av coronaviruset."

Sitat fra et norsk nettsted. Er det riktig med "påstår gjort"? Vet jo at denne fra et tysk
perspektiv rare konstruksjonen i prinsippet eksisterer som i "ble forsøkt reddet", men der er det
helst en passiv-konstruksjon med partisipp. Er det også riktig å bruke den slags konstruksjon som
ovenstående?

Så enda et spørsmål: hvor kommer dette "luftbåren" fra? Fra "bære"? Men partisippet er da vel "bært"
og ikke "båren"? Eller er det fra engelsk "airborne"?

Mange takk for forklaringen og hold dere friske.

27.03.20 08:14, Mestermann no
Formuleringer som "påstått gjort", "antatt hentet", "forsøkt reddet", "formodet omkommet" er ikke så vanlige lenger, men de
er helt innenfor korrekt norsk. Ofte uttrykker de en konjunktivistisk formodning, som her.

Når det gjelder "båren" i "luftbåren", så er det perfektum partisipp av å bære. Det brukes i dag nesten bare i sammensetninger
for å beskrive at noe blir båret, altså transportert eller overført på en bestemt måte: "vannbåren varme", "flybåren
nødsending", "sjøbårent fartøy", "vannbårne organismer". Og altså luftbåren smitte.

Som selvstendig perfektum brukes det neppe lenger, annet enn i faste uttrykk som "fullbåren" (barnet er fullbårent etter ni
måneders svangerskap), jevnbåren (jevnbyrdig), ubåren (f.eks. et ubårent føll, altså ennå ikke født). Det forekommer selvsagt
også i den eldre poesien, som i Ibsens "jeg er båren til en gildere død" (Peer Gynt), og Bjørnsons "jeg giver mit digt til våren,
skjønt endnu den ej er båren".

Et fast uttrykk er "født og båren": "Jeg er født og båren i Bergen".

Som det vil fremgå, opptrer "båren" ofte i betydningen "født":
Jeg er født og båren i Bergen = jeg er født og født i Bergen
Jeg giver mit digt til våren, skjønt endnu den ej er båren = Jeg gir mitt dikt til våren, skjønt den ennu ikke er født
Fullbårent barn = Barn som er båret frem, klar til å fødes
Jevnbåren = Født i lik status
Ubåren = Ennå ikke født.

Av dette kan man se at ordet "barn" opprinnelig har betydd det samme, nemlig båren (født, båret frem).

Nordengelske dialekter har for øvrig ordet "bairn" for barn, og dette ordet samt ordet "born" (av "to bear") er nok kommet inn i
engelsk etter norrøn påvirkning. På engelsk kan det bety begge deler: Born (født) og båret som i airborne, waterborne, a born
surname, a well-born lad.

27.03.20 08:18, Mestermann no
Ellers bøyer vi på bokmål verbet bære vanligvis slik:

Bære, bærer, bar, båret

Nynorsk:
Bere, berer, bar, bore

"Bært" er fortrinnsvis den lyden et bilhorn gir fra seg. :-)

28.03.20 17:12, Brendan
Den samme germanske roten finner man i tyske ord som geboren, gebären og Bahre.

28.03.20 21:37, Carl de
Mange takk, Mestermann. Dette var ikke jeg klar over. Men hva betyr så "Jeg er født og båren i Bergen"? Betyr båren "ausgetragen"?! Det var da rart!

29.03.20 00:31, Mestermann no
Jeg uttrykte meg kanskje ikke klart nok. Uttrykket "født og båren" er pleonastisk. "Båren" betyr her "født". Når man sier at
man er født og båren i Bergen, sier man det samme to ganger, dvs. født og født i Bergen. (Som om noen som har møtt en
bergenser noensinne har vært i tvil...)

29.03.20 09:38, Carl de
Mange takk for den ytterligere forklaringen. Da ble det klart. Det er jo artig at dette "å bli båret", "geboren", "born" har samme opphav som det å bli født. For dette er jo to forskjellige ting. Nærmest motsatte ting. Det å bli født betyr jo at man nettopp ikke lenger blir båret omkring som foster.

Med det skyldes kanskje at folk før i tiden knepen forandret på sitt "oppholdssted". Man ble "gezeugt" (hva nå mere dette heter på norsk) et sted, "ausgetragen" (båren / "båret" - ?) samme sted, født det selvsamme stedet, man levde på det stedet og der døde man jo også. Så det ga kanskje liten mening å gjøre en forskjell på å ha blitt født et sted og å ha blitt "båren" et annet sted...

29.03.20 12:16, Mestermann no
Dette er et godt eksempel på at et ord kan ha flere betydninger. I denne sammenheng betyr "båren" ikke at man har blitt
"båret" som foster i mors mage hverken her eller der, men altså bare at man er blitt født til verden, sml. "geboren", "born".
Man er så å si ferdigbåret. Sml. også betydningen i uttrykk som "kyrne bærer om høsten" (= føder om høsten), de er
"høstbære", "trærne bærer frukt om høsten" (=da er frukten ferdig til å høstes).
Ordet født har et helt annet opphav, nemlig å gi næring, føde. Verbet å føde betyr på norsk begge deler: Både å sette et barn
til verden og å gi noen næring, føde, mat. Det er sammenhengen som avgjør hvilken betydning ordet har. Med "bære" og
"båren" har det ingen forbindelse.

I engelsk finner man "bære" igjen i ordet "birth", fødsel, forløsning. Det tilsvarende norske ordet "byrde" brukes ikke om
fødselen, men man finner det igjen i ordet "etterbyrd", som er "die Nachgeburt", altså morkaken med hinner og navlestreng.
"Båren" brukes altså i visse faste, gamle uttrykk brukes om det å være født.

Zeugen kan forøvrig oversettes med "avle", men det brukes på norsk nesten utelukkende om dyr eller i biologiske
beskrivelser, stundom i eldre litteratur. Man støter på tysk stundom på begrepet "ein Kind zeugen" (som i "wir wollen ein Kind
zeugen", "er hat ein Kind gezeugt") men på norsk må vi bruke omskrivninger: få et barn ("vi vil gjerne få barn", "vi forsøker å
få barn"). Mannen alene avler som kjent ikke barn, derfor kan man ikke si at "han har avlet et barn", det gir ingen mening på
norsk.

I nedsettende betydning enkelte ganger: Han satte barn på henne (= uønsket, ved et uhell).

Merk også at du bruker "knepen" i stedet for "knapt". Knepen betyr at noe er trangt, at det er karrige, sparsommelige forhold
eller tider. Det kan ikke bety "sjelden", "ikke ofte".

Ordet knapt betyr ofte det samme (det er to bøyningsformer av samme ord), men knapt kan også bety "sjelden", "ikke ofte":
"Før i tiden forandret man knapt (= sjelden) oppholdssted".

29.03.20 23:17, Carl de
Tusen takk for den utførlige utdypningen! Og for rettelsen hva gjelder betydningen av ordet knepen. Interessant at det ikke finnes en direkte oversettelse for verbet "zeugen". Men så er det i det minste ikke rart jeg ikke kom på noe. God start i den nye uke - helst hjemme!

30.03.20 05:49, Brendan
Jo, den direkte oversettelsen av «zeugen» er «avle». Men du kan ikke bruke det om mennesker, bare om dyr. Sml.
engelsk breed (=zeugen), som heller ikke kan brukes om mennesker.

30.03.20 21:15, Carl de
Mange takk! Ja, jeg forsto jo Mestermanns forklaring. Men om det er slik at avle ikke skal brukes om mennesker - på moderne norsk - så er det jo likevel slik at det ikke ser ut til å eksistere et tilsvarende ord for det tyske "zeugen" - ikke i den betydningen om å "fremkalle" et menneske. For "zeugen" brukes jo på tysk fortrinnsvis om mennesker - nettopp sånn som Mestermann helt riktig forklarte det.

Jeg ser forresten at "avle" før i tiden ser ut til å ha blitt brukt om mennesker også, bare se: https://naob.no/ordbok/avle med disse tilsynelatende gamle eksempler:

- [Adam] avlede en søn i sin lignelse
- den mand, som avlet mig
- forbandet være den tid, da jeg ble avlet; den stund i hvilken jeg blev undfanget...
- oldefaren hadde besøkt Norge … lenge nok til å avle et barn, men ikke lenge nok til å gifte seg med oldemoren
- Jonas Lie [d.y.] opponerte [mot Det tredje rikes påstand] om at kvinnens hovedoppgave var å avle sunne, raserene barn

06.04.20 01:40, Mestermann no
Det er riktig. "Avle" vil du finne om mennesker i bibeltekster, eller i gamle eller arkaiserende tekster. Men det kan ikke brukes
om mennesker i dag. Gjør du det, vil folk se rart på deg.

Forums Arkiv med Søkemotor